Noen tanker etter å ha lest om robolab.Aangående det å la elever være med i "prosjekter" der ikt er en del av dette. Vi har vært med på LegoMindStorm sine konkurranser i mange år. dette er jo prosjekt der elevene selv både lærer og blir lært, et fantastisk utgangspunkt for å bruke ikt fornuftig sammen med fag som matematikk, fysikk og norsk. Kjempemotiverte elever. Men....dette blir vanskelig å få inn i lokal læreplan, hvem skal gjøre hva, ble problematisk. Nå i år har vi ikke noen som deltar. Jeg selv som leder var den som gjorde hadde ansvar for dette i noen år, så var det andre lærere som overtok. Nå er det ikke mer, i alle fall på en stund. Har jeg ikke fulgt godt nok opp som leder? Passer det fremdels dårlig med slike tverrfaglige opplegg i ungdomsskolen? Er det for mye arbeid for lærerne? eller tror de at elevene ikke lærer nok? Eller kanskje det var så enkelt at dette kom utenfra, så det var/er ikke noe eieforhold til det for lærerne? Men alt kan de jo ikke komme med selv,eller?
Ønsker i alle fall innspill på hvordan man skal "holde" på endringer/nye prosjekter sett fra ledelsessiden?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Skrev nettopp en kommentar som bare forsvant. Prøver igjen:
SvarSlettDu peker sjøl på en rekke mulige forklaringer.At dere ikke gjør dette lenger, skyldes sikkert en kombinasjon av dem.
På den andre siden: i vår postmoderne, atomiserte kompleksitet (wow! les: i tider med så mange muligheter)er det kanskje slik vi ofte jobber: vi prøver noe i en periode, går litt lei, går til noe annet, selv om det ikke egentlig var noe galt med det vi holdt på med... Det er slett ikke sikkert ledelsen har sviktet i det hele tatt!
Det er stadig nye prosjekter, arbeidsmetoder som er viktig å implementere i skolen - men det har en tendens til å "dø ut " når prosjektperioden er over, særlig når prosjektene ikke er skoleomfattende. Kanskje er det slik at alle må involveres - få prøve ut i praksis slik at det blir et fellesprosjekt for hele skolen.
SvarSlettNei sannelig om jeg vet. Jeg har tro på kontinuitet og forpliktelse.
SvarSlettFra alle sin side, selv i små prosjekter må det legges en implementeringsplan.
Den må si noe om hva, hvem, hvor og når, evaluering og ressursbruk. I tillegg til behovsformuleringer.
Lett i teorien, vanskelig i praksis.
Jeg tror også at noe kanskje må forsvinne ut for at vi skal få tid til noe viktigere? Det er ikke enkelt, men kanskje behovet for robolab blir større om en tid. Kanskje lærerne opplever det som på fint heter ”need” i forhold til bedre realfagsundervisning. Da kanskje.
Wictor
Hei Siss!
SvarSlettHva med å spørre seg; hvorfor ikke fortsette med dette når motivasjonen til elevene var så stor? Syns dette er et spørsmål som lærere må stille seg oftere. Ledelsen må hjelpe lærerne å huske dette spørsmålet. Skal vi kunne skape nye digitale nettverk, bruke arrtefakter,materielle og begrepsmessige, må vi kanskje først og frems diskutere kunnskapssyn, og her er vårt lederansvar stort.